Rullekebab Meny

Er du klar for å dykke dypere inn i Kebab (The Band)s mystiske verden? Her får du vite nesten alt om bandet før alle andre.

Her vil vi poste alt mulig. Alt fra hvordan låter og tekster ble skapt og hvor gutta var i øyeblikket, unntatt hvem de er og hvor de er fra. Dette er offisiell informasjon, og selvsagt den hele og fulle sannheten !

⚠️ VIKTIG MERKNAD / SATIRE:
Alle teorier, innhold fra innsendte e-poster og tips som presenteres på denne siden som enten er innsendt av tilhengere eller tilføyd av Tørrfesk Musikkproduksjon er rene fiksjonsskriv og / eller satiriske spøker. Innholdet i de henvendelsene vi har mottatt og valgt å publisere har overhodet ingen tilknytning til virkelige personer, selv om ett og annet kjent navn kan være nevnt av våre tipsere, selskaper eller statlige etater, og er utelukkende publisert som underholdning for å bygge opp under mystikken rundt Kebab (The Band).

Din eksklusive tilgang til mystikken

Ved å fordype deg i Rullekebab menyen kan du berike dine hjerneceller med lærdom om hvordan noen av bandets sanger ble skapt. Her kan du snappe opp ett og annet nyttig. Kommende utgivelser, videoer med mer, alt unntatt hvor bandet er fra. Det er og forblir klassifisert informasjon !

Der verserer mange rykter om hvor bandet har sitt utspring fra, noen sier de er fra forskjellige kanter av landet. Er Bob-Ole en østlending fra Fredrikstad? eller er han fra Tromsø, eller langt nordøst / øst fra Tromsø, nemlig fra Kautokeino? Det som imidlertid har vist seg være troverdig er at Harry-Dole er Saue bonde og driver et gårdsbruk utenfor Bodø, at Chips Eriksen bor i en Penthouse leilighet i Bergen, det siste er slettes ikke bekreftet, da Chips nylig ble observert med en stor handlevogn full av øl på Rema butikken i Sogndal. Kan det være at han bare var på besøk i Sogndal hos en gammel flamme ? hos ett eller annet kvinnemenneske som han har harvet over i løpet av sin karriere, og at han bare var å kjøpte øl, eller bor han der?

Hemmeligheter fra bak kulissene

Kebab (The Band) er kjent for sin mystikk, og som forsker nede i Rullekebab arkivet får du en enestående mulighet til å utforske denne mystikken på nært hold. Ja, så absolutt! Vi lover å komme med mange historier etter hvert, som gir deg unike innblikk i musikken og dialektene. Hvordan kan Bob-Ole beherske flere dialekter så godt som han gjør? har han bodd flere steder i landet over lengre perioder og på den måten tilegnet seg flere dialekter?

Et spesielt sted for de mest engasjerte

Vi ønsker å gjøre Rullekebab menyen til et helt spesielt sted for våre mest engasjerte fans. Her kan det hende at vi kan dele noen saftige hint om både det ene og det andre. Dette er stedet for deg som elsker mystikken og ønsker å følge med på bandets bevegelser.

Her er imidlertid et spørsmål som noen av fansen har lurt på etter å ha hørt et helt ubekreftet rykte:

Hadde virkelig Harry-Dole med seg en av sauene sine i Studio under innspillingen av albumet Skrentlapp og første låten på albumet, "Ta Mæ i Ræva", og bandt sauen med baken mot der hvor Bob-Ole sto å la på vokalen, dette for å skape den riktige inspirasjonen, og stemmer det at denne sauen bærer navnet Oddny? Selv hevder Bob-Ole via manager Anton Tangvoll i Tørrfesk Musikkproduksjon at dette ikke medfører riktighet, mens Harry-Dole svarer på samme spørsmålet følgende: "ingen kommentar".

Historien om «Dirke-Fredrik»

Låten kom ut som spor No.2 på albumet "Skrentlapp" første gang i 2025, deretter i Juli 2026 digitalt på strømmetjenester.

Historien tar oss med til en liten by oppe i Nord-Norge, hvor drømmer nesten alltid går i stykker, skal man tro våre pålitelige kilder fra Nord. Her møter vi Dirke-Fredrik, en kar som midt på 80-tallet hadde en overgjenomsnittlig hobby: å stjele biler. Hans store drøm, og ubestridte spesialitet, var Ford Cortina. Han elsket å kjøre, selv om det som regel endte med at de blå lysene skinte i bakspeilet. En 97 % sann historie.

Slik ble låten skapt:
Ideen til låten stammer fra et møte med en nordlending på en pub et sted i Møre og Romsdal. Han fortalte "røverhistorier" om denne lokale bygdeoriginalen, eller en slags "lokalhelt" fra hans opprinnelige hjemsted oppe i Nord. Denne historien festet seg på minnet som en flue på limpapir, og historien kvernet i hodet på Bob-Ole i lang tid.

Selve teksten og det fengende «hooket» ble spikret i februar 2025. Bob-Ole satt på jernbanestasjonen i Kautokeino på vei hjem fra en trubaduropptreden i en lokal siida, (I allefall var han på det lokale gatekjøkkenet) og tekstet febrilsk med Harry-Dole, som samtidig befant seg på Kiel-ferga. Etter en kjapp telefon til gitarist Chips Eriksen i hans penthouse-leilighet i Bergen, var planen klar. Kort tid etter var gjengen samlet i Tørrfesk Studio. (For de som måtte tvile på tidslinjen, er det bare å sjekke NSBs rutetabeller for Kautokeino i februar 2025).

Kuriosa fra studio:

Gitar-magi: For å treffe den rette nerve og tidsånd, brukte gitarist Chips Eriksen en modifisert tenningslås fra en '84-modell Cortina som plekter på el-gitaren. Han spilte gjennom sin hjemmemodifiserte, russiskbygde effektpedal, TM-57 CEM (Chips Eriksen Modified).
Studiotriks: Vokalist Bob-Ole sang inn låten via den legendariske studiomikrofonen Neumann U47, akkompagnert av sin Martin D-18. For å finne de helt riktige følelsene under vokal innspillingen, hang det en stor plakat av en grønn Ford Cortina i studioet.
Bassen: Harry-Dole trakterte sin Nashville Fender Precision Bass (P-bass), og beviste nok en gang hvorfor han bærer tilnavnet «Pickin' Hand».

Hør "Dirke-Fredrik" her !

Historien om «Æ og Jesus»

Låten dukket opprinnelig opp på albumet En Rusten Spiker, og har siden ligget og ulmet i strømmetjenestene som en av bandets mest gåtefulle spor.

Historien tar oss med til en ganske så øde landevei et sted mellom himmel og jord – eller nærmere bestemt et tettsted utenfor Tromsø, der mobildekningen forsvinner og troen på det overnaturlige øker i takt med antall kilometer til nærmeste bensinstasjon. Her møter vi en fortvilet sjel som har havnet ute langs veien i vinterkulda, og som i ren desperasjon tar en prat med han ovenpå. Om det var et syn eller bare effekten av en dårlig "termoskaffe" vites ikke, men hjelpen dukket opp i Jesus som kom han til unnsetning.

Slik ble låten skapt:

Dette er faktisk en selvopplevd og dønn ærlig historie. Vel... i hvert fall er 89 % av hendelsene teksten beskriver pinlig sanne. Det var en iskald vinternatt for mange år siden i Tromsø, at Bob-Ole holdt på å fryse i hjel i fylla langs en øde veistrekning. Han hadde sovnet i snøfokket, men greide omsider å våkne og karre seg til en varm seng – og han er hellig overbevist om at han underveis fikk drahjelp fra selveste Jesus for å overleve. I denne dramatiske fortellingen havner Bob-Ole etter hvert på UNN (Universitetssykehuset Nord-Norge), både kraftig nedkjølt og drita full.

Etter at han omsider fikk skrevet seg ut og fikk varmen i kroppen på et hotellrom utpå kvelden, tok han fram gitaren. Plutselig kom det fengende «hooket» til sangen ramlende inn, nesten som om Frelseren sjøl sendte tankene rett inn i skallen hans. Bob-Ole kom nemlig til å tenke på at den spede starten på ideen egentlig traff ham som et lyn fra klar himmel under et nachspiel på en sjark i Lofoten i påsken 2024. Der hadde en pensjonert hvalfanger påstått hardnakket at han hadde hatt Jesus som matros under vinterfisket i '92, og at han var «en jævel til å egne liner». Den historien hadde nektet å slippe taket, og Bob-Ole bar på den som et ubetalt lån – helt til denne kvelden i Tromsø, hvor han nettopp hadde hatt sitt helt eget, høyst personlige møte med Jesus i en snøfonn. Teksten ble skrevet med hans egne opplevelser fra natten han holdt på å fryse ihjel i fylla. Dagen etter pakket Bob-Ole gitaren, reiste sørover og dro rett i Tørrfesk Studio hvor selve arrangementet raskt tok form.

Kuriosa fra studio:

Gitar-magi: For å få den rette, udødelige lyden, insisterte gitarist Chips Eriksen på å bruke en rusten spiker han hadde funnet utenfor en stavkirke i Hardanger som plekter på el-gitaren. Han kjørte lyden gjennom sin trofaste, russiskbygde og hjemmemodifiserte effektpedal, TM-57 CEM (Chips Eriksen Modified), som for anledningen var teipet fast til en salmebok for å dempe unødvendig støy.
Studiotriks: Vokalist Bob-Ole leverte en vokal som kunne omvendt hvem som helst, sunget rett inn i den legendariske Nashville-kongen, Neumann U47. For å kanalisere de riktige åndelige følelsene under opptaket, spilte han på sin Martin D-18, mens det hang et stort, innrammet bilde av en fyr som lå livløs med cowboyhatten på i en snøfonn, og Jesus som sto ved hans side med noen flasker konjakk. Dette var den perfekte inspirasjonen Bob-Ole trengte for å spikre vokalen til låten med en troverdighet hentet fra innerst i sjelen.
Bassen: Bassist Harry-Dole spilte de dype tonene med en nesten religiøs presisjon på sin Nashville Fender Precision Bass (P-bass). Hans tilnavn «Pickin' Hand» ble denne dagen omdøpt til «The Praying Hand» av de andre i studio, da basslinjene var så stramme at de grenset til et mirakel. Harry-Dole utbrøt etter innspillingen "at følelsene tok nesten overhånd" når han spilte, da han tenkte på en lignende hendelse han selv hadde vært utsatt for et par år tidligere da han hadde fått hjelp av Jesus til å redde sauene sine ut av et brennende sauefjøs.

Hør "Æ og Jesus" her !

Se "Æ og Jesus" her !

Bob-Ole, dialektene og studio-teknologi

Dette sier en anonym kilde om bl.a Bob-Oles dialekt forvirring, samt kommer med et helt nytt tips om hvor Tørrfesk Studio muligens ligger:

Det er meget mulig at dialektforvirringen, kombinert med vokalprosessering, er bevisst strategi for å holde på mystikken rundt Bob-Oles opphav.

Nettsiden bekrefter direkte at arkivet skal gi fansen unike innblikk i nettopp «musikken og dialektene». Dette underbygger teorien om at han enten mestrer flere dialekter, og bevisst veksler mellom dem for å forvirre publikum.

Når det gjelder ryktet om avansert Auto-Tune og vokal prosessorer for å endre pitch og karakter, gir jeg her noen interessante hint:

Eksperimentell elektronikk: Bandet har en forkjærlighet for modifisert utstyr. Gitarist Chips Eriksen bruker for eksempel en hjemmemodifisert, russiskbygd effektpedal (TM-57 CEM). Med en slik tilnærming til teknologi i studio, er det slett ikke usannsynlig at de også eksperimenterer med avanserte vokal prosessorer for å transformere Bob-Oles stemme.
Klassisk utstyr i bunn: Offisielt bruker han den legendariske studiomikrofonen Neumann U47. Dette er en mikrofon kjent for å fange opp ekstremt rike og varme vokal detaljer, noe som gir et perfekt "rent" signal dersom man ønsker å manipulere eller pitche stemmen i ettertid.

Ved å synge på ulike dialekter (for eksempel nordlandsk i «Dirke-Fredrik» og Tromsø dialekt i «Æ og Jesus», samtidig som stemmen pitches eller endrer karakter, blir det tilnærmet umulig for publikum å høre hvor han faktisk kommer fra. Det går også noen rykter at Tørrfesk studio slettes ikke ligger i Møre og Romsdal men et sted inne i Hardanger, og at det er der "gutane" møtes for å produsere sin musikk i det hemmelige studio Tørrfesk som visstnok skal ligge "et godt stykke inn i Hardanger", slik at "noen" må kjenne til disse mystiske musikerne? En teori går ut på at de skal ha fått selveste Lothepus til å sprenge ut en fjellhule som ligger på et noe øde område og at det er inne i et lite privat fjellanlegg dette studioet befinner seg.

Mvh

En Anonym tipser fra Hardanger.

Eksplisitt merknad fra Tørrfesk musikkproduksjon: 💥🤠🧨

Det poengteres at dette IKKE på noen måte medfører virkelighet. Verken Tørrfesk musikkproduksjon eller noen av bandmedlemmene i Kebab (The Band) har noensinne hatt noen som helst med den nevnte "skytebasen" i Hardanger å gjøre ! Om denne sprenger ut fjellhuler i Hardanger for noe slags country band, så har det ingenting med Kebab (The Band) å gjøre. Vi synes imidlertid tipset og koblingen til selveste Hardangers store sønn var såpass morsom, at vi valgte å publisere det under tvil ! Vi vurderer faktisk ta kontakt med han for å be om et prisoverslag på sprengnings arbeide på et mulig anlegg, siden vi gjennom overnevnte tips også fikk en god ide, om å faktisk få laget oss vår egen bunkers inne i en fjellknatt her hos oss.

Den mystiske Chips Eriksen, Hvem er han?

Vi er et dedikert team som er opptatt av å skape eksepsjonelle opplevelser. Vårt fokus ligger i å tilby pålitelige og innovative løsninger, drevet av en dyp respekt for kvalitet og et genuint ønske om å overgå forventningene.

Han fungerer som bandets super-gitarist (el-gitar), er en eksentrisk "playboy" med mye penger i gitar kofferten til enhver tid. Han er bosatt i en luksusvilla et sted på Cayman Islands, han pendler mye. Når han er i Norge i forbindelse med prosjekter med bandet oppholder han seg i en Penthouse leilighet han eier i Bergen. Hvor Chips får sine penger fra utenom alt han tjener i bandet, er et stort mysterium. Det går rykter om at han driver stort i Casino bransjen på Cayman Islands. I tillegg tar han freelance oppdrag for store verdensstjerner, dette foregår ved at de sender han musikksporene de ønsker han skal spille til, så legger han på gitar arbeidet og sender det tilbake til klientene, dette bidrar sterkt til at Chips fortsatt holder sin identitet godt skjult, i likhet som sine band kollegaer Bob-Ole og Harry-Dole. Chips har nemlig fått flere henvendelser fra meget store artister om å komme i deres respektive studioer for å spille inn gitarspor for dem, fordi han er en svært ettertraktet gitarist i verdensklasse. Detter har Chips Eriksen takket bestemt nei til, han ønsker å holde på mystikken. Det går imidlertid også et rykte blant fansen til Kebab (The Band) at Chips Eriksen også visstnok skal være Prest / eller pastor for en menighet på en av øyene (Cayman Islands), og i tillegg hender det at han stiller opp også i hjemlandet Norge og vikarierer i en kirke i Bergen hvor han innimellom avholder gudstjenester. Vel vi i bandet vet den hele og fulle sannhet, og vi kan bare så absolutt si, Chips har mange gode kvaliteter.

Sunrise Community Church

Er en moderne, uavhengig og levende menighet. Frikirker av denne typen har ofte fokus på band, musikk og moderne uttrykksformer under gudstjenestene – Derfor er det en perfekt arena for en gitarist i verdensklasse som Chips Eriksen. En fra menigheten skriver i epost til oss (Oversatt til Norsk): «Pastor Chips er ikke bare en fantastisk musiker, men også en god og empatisk person som tar seg godt av jentene våre her i menigheten»